Torsetlia Fjellstue

Vi ankom Torsetlia Fjellstue og Hyttegrend tidlig en mandags ettermiddag. Målene for oppholdet var to ting: Først skulle vi på raftingDagali Opplevelsessenter, så skulle vi til fjells for å fiske ørret. Vi hadde nettopp kommet fra vår fisketur på Hardangervidda, hvor sen snøsmelting, høy vannføring og frosne småvann hadde satt en effektiv stopper for fiskelykken. Nå skulle vi få oss en varmdusj og en natt på himmelsk myke madrasser, etter å ha pådratt oss en real eim av villmann og sovet i telt på vidda.

Overnatting på Torsetlia

Vi valgte å betale for full-losji, med middag inkludert i overnattingen. Etter å ha vasket av oss den verste møkka og skiftet til rene klær tok vi turen ned i stua for å spise. Vi fikk servert en fantastisk hjortestek med herlig saus og kokte grønnsaker, med en flaske rødvin ved siden av. Hotellets betjening var hyggelige og hjelpsomme, og det var hyggelig å spise ved ett bord for første gang på noen dager.

Rafting

Neste morgen dro vi avgårde på rafting. Hvis du liker den slags, kan du lese mer om den opplevelsen her.

Da vi hadde kommet oss tilbake på hotellrommet og fått skiftet etter raftingen var vi klare for fjelltur. Vi bestemte oss for å pakke lett, så vi kunne være nede av fjellet igjen i før det ble for sent.

Ut på fisketur

I hotellresepsjonen fant vi Reino Skjøtskift, som sammen med Guri har drevet stedet i snart 40 år. Det skulle vise seg at Reino er aktiv deltaker i arbeidet for å sette ut, og holde ørretbestandene i vannet gode, slik at fiskere som oss skal ha det hyggelig i fjellet.

Han var svært så hjelpsom, og kunne peke ut en rekke aktuelle fiskevann på kartet. Fiskekort kunne vi kjøpe i hotellresepsjonen. Vi fikk låne kart, og satt optimistisk kursen dit ørreten skulle være. Fiskekortene hotellet selger gjelder for Fyretjønn, Øvre og nedre Kroktjønn, og øvre og nedre Løytetjønn, Løytetjønni og Gvonnetjønn.

 

Fiskeguide

Turkart finnes å få kjøpt på hotellet. Man kan til og med bestille fiskeguide, med dette må gjøres i god tid. Jeg mistenker at verten selv kan finne på å ta seg av dette til tider, da han virket over gjennomsnittlig engasjert.

Den hjelpsomme hotelleieren ringet inn en rute med tre av vannene for oss, og stiplet opp to alternative ruter.

Med veien forklart både med ord og på kart, og marsjet lystig av sted oppover lia. Til tross for kart og verbal forklaring tok vi feil av veien med én gang, og marsjerte – fortsatt like lystige – feil vei.

Det er fint med kart, men enda bedre med både kart og kompass.

Heldigvis forstod vi snart at vi var på ville veier, og etter en re-rekognosering, litt uenighet om landemerker og himmelretninger, og en hard kamp med litt tjukt kratt, var vi tilbake i rute.

Turen opp

Gåturen opp var både hyggelig og overkommelig. Denne dagen hadde vi takket nei til middag på hotellet, selv om det satt langt inne etter gårsdagens hjortemiddag. Isteden hadde vi med oss primus og turmat.

Det begynte å bli på høy tid med middag, og Fyretjønn var i sikte. Etter en frisk gåtur med sekk og en lang dag med rafting, rumlet det godt i magen.

En pose med ostepasta, blandet ut med en pose revet spekeskinke ble det reneste festmåltid! Det kunne kanskje ikke måle seg med maten på hotellet, men likevel. Mat smaker sååå mye bedre når man er skikkelig sulten, og enda litt bedre når man lager den på tur.

Endelig var tiden kommet for å fiske!

Litt attåt på turen

Min turkamerat, Petter, begynte å bevege seg rundt vannet med spinner, mens jeg selv satt meg til med en Cognac i turstolen og latet meg med dupp og mark. Jeg må innrømme at når det gjelder kose-fiske er denne kombinasjonen en sikker vinner for min del.

ørretfiske

Det er alltid artig med aktivt fiske, men noen ganger er muligheten til å bare å sitte å se på duppen, mens man koser seg med sin favoritt i turkoppen, det beste av alt!

I det fjerne truet mørke skyer med å gjøre skam på Yr.no, som bare hadde spådd sol og luktløse fiser. Heldigvis var værmeldingen rett denne gangen, og vi slapp å bli våte. Men ørreten glimret med sitt fravær.

Jeg lot duppen føres med vinden rundt om i vannet, endret lengde på fortommen, og forsøkte desperat å friste fisken med ekstra mange mark på kroken, så de skulle bli fristet til å bite.

Napper det? Nei….

På andre siden av vannet så jeg Petter kretse tilbake til utgangspunktet, også han uten å ha fått så mye som et napp.

Da vi hadde gitt det et par timer, uten hverken vak eller napp, begynte jeg å gå lei. Jeg kortet ned fortommen til ti-tjue cm og lot duppen ligge helt inne i sivet. Kanskje i hvert fall yngelen skulle komme og stjele agnet, men nei.

Slitne etter dagene på vidda, turen til Trolltunga, natt i hengekøye, og rafting på Sjoa, var ikke energien der hverken til å utforske resten av vannene, eller å fiske ut i de små nattetimer.

Pølse for fisk

Jeg ropte på Petter og spurte om vi skulle vurdere å ta kvelden. Vi stekte opp noen pølser til kveldsmat og bestemte oss for å sette kursen tilbake til hotellet.

pølser på tur

Da vi kom ned igjen, ble vi møtt av Reino, som kom oss i møte ut fra restauranten og spurte om vi hadde fått noe fisk. Da vi meldte at vi ikke heller ikke denne gangen hadde sett snurten av ørret, tror jeg han synes litt synd på oss.

«Har dere planer for morgendagen?» spurte han.

Vi forklarte at vi dro dit vinden tok oss, og at planene ble til underveis.

«Kom og finn meg etter frokost.» sa hotellverten kryptisk, og forsvant inn i restauranten igjen.

Nytt mot

Neste morgen spiste vi hjemmelagde rundstykker og drakk kaffe til frokost, før vi gikk og fant ham.

Vi fikk beskjed om å gjøre klar fiskestengene, så skulle han ta oss med til et privat vann, på en eksklusiv fisketur. Vi var langt ifra vonde å be.

Vi pakket sammen sakene våre fra hotellrommet, og gjorde oss klare for det som skulle bli en ny opplevelse for oss begge, nemlig oterfiske fra båt!