Løvetann – Forbanna ugress

Hatet jeg har følt for løvetenner, har i mange år vært dypt og hjertefølt. Faktisk hatet jeg dem mer enn jeg hatet å klippe gresset, og nesten like mye som naboen hater meg, fordi jeg hater å klippe gresset.

Så når de gule småjævlene bestemmer seg for å komme sprettende magisk opp av plenen, som forbanna magiske kaniner ut av flosshatten, og det dagen etter at jeg endelig har akkumulert nok dårlig samvittighet til å ta en runde meg klipperen – ja, da blir jeg eitrende jævla provosert!

Selvfølgelig har ungene mine for lengst plukket opp på mitt anstrengte forhold til denne ondskapsfulle djevelblomsten, så de plukker utelukkende løvetann-buketter til meg. Ja, de simpelthen lyser av lykke, der de hopper naivt rundt på trampolina, mens de blåser løvetann-fallskjermer ut over hele hagen, så de små demonplantene skal komme enda et skritt nærmere verdensherredømme. Faen!

Løvetann i nytt lys

Så oppdaget jeg boka «Fra naturens spiskammer», av Anne Mæhlum og et par andre forfattere med navnene sine skrevet i kursiv. Og der, bretta utover side 74, som en midtsidepike i Playboys julespesial, finner jeg ingen andre enn min gamle fiende – løvetannen!
«Senior Dandylion, we meet again!» knurrer jeg dypt, faretruende og av en eller annen grunn med spansk aksent.

Et par siders lesing inn i boka, oppdager jeg at løvetannen faktisk ikke er det grusomme ugresset jeg alltid har tatt den for. Tvert imot er det å ha løvetann i hagen nesten som å ha en selvplantet og selvberget jordbæråler. Bruksmulighetene synes nærmest uendelige!
En time senere sitter jeg og nynner ute på den vanskjøtte gressplenen min. Jeg plukker løvetenner og snuser idyllisk på blomstene, som om jeg var oksen Ferdinand.
En uke senere har jeg både brukt flere av oppskriftene i boka, og trålet internett etter oppskrifter med løvetann. Prosjektoppgaven mellom meg og min nye venn, løvetannen, har resultert i følgende produkter og konklusjoner:

1Løvetannsirup

løvetannsirup

Den smakte veldig godt, men inneholder tilsatt sukker. Dog syntes jeg løvetannen tilførte forholdsvis lite smak, og resultatet var mest likt den vanlige lyse sirupen farfar elsket å ha på ristet brød og smør. Ikke noe galt i det, men heller ikke så altfor spennende.

2Løvetannblader

løvetannblader

Som alternativ til Ruccola-salat. Bladene var bitre som gamle gubber, og for min del vil de aldri kunne konkurrere med Ruccolaen. Nei takk, men kanskje hvis du elsker smaken av bitre gamle gubber.

3Smørstekte løvetannblomster i med bacon – Som tilbehør til torsk.

Det var simpelten fantastisk! Så utrolig spennende og godt! Jeg følte meg som en gourmetkokk da jeg serverte dette, og både smak og tekstur var supert! Dette kommer uten tvil til å gjentas. Nå tenker jeg gjestene mine skal bli sjukt imponert over min oppfinnsomhet. (Ikke at jeg fant det opp, jeg leste om det i boka, men det får aldri gjestene mine vite!)

4Løvetann-spagetti – Skulle liksom være en smart ting.

Man kokte strimler av løvetannstilk i saltet vann i ti minutter, og selv brukte jeg det som pasta til en pastasaus med rester fra torskemiddagen. Resultatet var mindre ok. Stilkene oppførte seg på ingen måte som pasta.

De var vanskelige å tygge, og hadde mye av den bitre smaken fra løvetannbladene. Hele familien endte med å spise noen – plukke ut resten – og spise sausen som suppe.

Jeg mistenker at kanskje sukker kan brukes til å få bukt med noe av den bitre smaken, (i likhet med sukker til tomater) men konsistensen på stilkene gjorde dem uansett uegnet som pasta-erstatning.

5Syltede løvetannknopper – Var veldig spennende.

sylta løvetann

Jeg har foreløpig bare smakt dem rett ut av glasset. Teksturen er topp, myke, med passe tyggemotstand. Smaken er søt og syrlig, men med et svakt hint av bitterheten jeg mislikte i bladene og pastaen. Dette bekrefter for så vidt tanken min om at sukker kan bidra til å fjerne den, siden det er en del sukker i sylte-laken. Jeg mistenker at disse kommer til å være kjempegode til kjøtt og fisk, eller kanskje som et alternativ til sylteagurken i burgere.

6Løvetannknopp-kapers

Ligger dessverre fortsatt å godgjør seg, så jeg får komme tilbake til evalueringen av disse, men etter å ha prøvd de syltede knoppene, er jeg positiv og forventningsfull.
Løvetann-vin – Skal jeg prøve meg på i en senere artikkel.

Jeg skal i løpet av sommeren gjøre et par vin-eksperimenter med norske bær, frukt og planter, men resultatet vil uansett ikke være klart før tidligst året etter. Jeg har sett et par Youtube-snutter hvor folk lager løvetann-vin, og kan ikke si reaksjonene deres gir meg mye håp. To av dem virket mindre imponert over eget produkt, og jeg mistenker at resten lyver. Likevel skal det prøves. To be continued …

Alt i alt har jeg totalt skiftet syn på disse fantastiske, gule superblomstene. Nå hopper jeg også, dum og lykkelig rundt på trampolina i hagen, mens jeg blåser fallskjermer til alle kanter. Jeg skal aldri klippe plenen igjen!