Praktisk info om jegerprøven

Da priser og regler for jegerprøven er i konstant endring, ønsker jeg at du tar infoen her med en klype salt. I skrivende stund, og basert på egne erfaringer fra da jeg tok kurset stemmer følgende:

Jegerprøven er, som de fleste klarer å gjette, et obligatorisk kurs for alle som ønsker å utøve jakt i Norge. Kurset koster omtrent 1700kr for ungdom (inntil 23 år) og fra 2000-3400kr for «voksne».

Kurset pågår over 30 timer, fordelt på 9 obligatoriske samlinger, men da jeg tok det, hadde man mulighet til å ta to av samlingene på nett.

Men denne artikkelen skal ikke ta for seg alle fakta om jegerprøven

Dersom du tenker du skal ta jegerprøven, og vil vite mer om den kan du lese artikkelen: «Alt du trenger å vite om jegerprøven» her.

For å finne et kurs og melde deg på, kan du trykke her.

Hvorfor jeg mener ALLE burde ta jegerprøven

Grunnene for å ta jegerprøven er nemlig mange, og det er ikke bare om du ønsker å utøve jakt at du kan ha glede av den. Selv tok jeg kurset sammen med min kone. Hun er av typen som sier:

«Åhh, så søøøøøøt!» hver gang hun ser et dyr. Det spiller ingen rolle om dyret er en ku, en rådyrkalv, eller verdens styggeste hund.

For ordens skyld, sier hun faktisk ikke: «Åhh, så søøøøøøt!» heller. Hun er svensk, så hun sier: «Åhh, vad gulliiiig!». I tillegg er hun pescetarianer på snart tredje året.

Så, hvordan klarte jeg å lure med meg en kjæreste som ikke spiser kjøtt på jegerprøven? Vel, for det første er det viktig å gjøre ting sammen. Som kjærester er man stadig på jakt etter felles underholdning og prosjekter, men det er ingen grunn til at alle disse skal være salsa-kurs og oppussing av barnerommet. Dersom det skulle være vanskelig å få med kjæresten, kan man alltid inngå et kompromiss. Salsakurs på våren, mot jegerprøvekurs på høsten.

Men jeg er jo motstander av jakt!?Jeg er mot å drepe dyr!

Jada, det respekterer jeg. Jeg har faktisk sett mang en info-film om hvordan et vegetarisk kosthold kan tenkes å være mer bærekraftig enn dagens overforbruk av kjøtt.

Jeg er ikke en av dem som går rundt og bærer på et glødende hat for veganere. Men det skal også sies at jeg har vært åpen for å høre på motargumentene. Det viktigste av alt er at jeg aksepterer at ikke alle tenker det samme som meg.

Jeg lever heller ikke i noen illusjon om at det går an å få alle til å endre mening. Det er heller ikke mitt mål. Noen er fundamentalt pasifistiske, og det er greit.

Ved å ta et jegerprøvekurs, vil du – om ikke annet – komme ut på andre siden med et mer nyansert syn, bedre kunnskap om temaet du engasjerer deg for, og evnen til å ta en mer velbegrunnet avgjørelse på hvordan du stiller deg til temaet jakt.

Denne artikkelen skal uansett ikke omhandle de etiske uenighetene rundt jakt, men om hvordan selv de som måtte synes jakt er moralsk forkastelig, fortsatt kan ha glede av et jegerkurs.

Hvilken nytte kan en som ikke ønsker å jakte ha av et jegerprøvekurs?

Jo, på jegerprøvekurset får man lære en hel masse om naturen! Du lærer om dyr og deres oppførsel. Du lærer å gjenkjenne både spor, avføring, arter og lyder. Det å ta jegerprøven har, om mulig, gjort meg enda mer glad i naturen!

Etter fullført kurs, ser jeg naturen med nye øyne. Jeg kan vise barna mine pelsrester på trærne, spor etter gevir som har markert revir, gjenkjenne fuglekvitter og peke ut beverhytter.

Naturen har blitt tusen ganger mer spennende!

For hundeelskeren

Et jegerprøvekurs er en fantastisk ting både for aspirerende fugletittere og naturfotografer. Har du hund, eller lyst til å skaffe en? Du ikke være jeger for å bidra til jakt. Hundeførere har en viktig rolle i jakt, om så er bare for ettersøk av dyr. Jeg kan garantere at hunden din ville bli lykkelig om den fikk lov til å følge sine naturlige instinkter.

På dette punktet tenker sikkert noen reagerer igjen. Hva? Skal man lære opp hunden sin til å bli et monster som løper rundt og jager i skogen, skremmer livskiten av uskyldige dyr og rive dem i fillebiter?

Nei! Dersom du tenker dette, er det faktisk du som mangler kunnskap og forståelse. For det første kan jeg garantere deg at dyrene uansett løper skremt rundt der ute – hver eneste dag! Byttedyrene på sin side, har nemlig overlevd nettopp fordi de har disse instinktene.

Du legger ikke merke til det, men oddsen er stor for at du skremmer en rådyrfamilie på flukt minst en gang i uka, bare ved å starte bilen din for å dra på jobb. Når du jogger gjennom lysløypa, piler utallige dyr, fugler og gnagere i dekning, og hver gang du hopper i vannet fra brygga, piler ørret og abbor til alle kanter.

Men er ikke hundene farlige for dyrene?

Når man jakter med hund i Norge, er det strenge regler for hvilke hunder man bruker til hva. En av disse reglene handler om hvor langt det er fra bakken og opp til magen på hunden. Grunnen til dette, er at jo kortere hunden er i bena – desto saktere løper den!

Man ønsker nemlig ikke at hunden skal være så rask at den hverken klarer å fange byttet, eller sliter det ut så mye at det løper seg i hjel. Hunden skal bare følge sporet og jage det litt hit og dit.

Det er ikke snakk om å avle opp en blodtørstig hundeflokk, som fanger dyret og river det til blods for deg.

(Den delen klarer naturen fint på egenhånd.)

Så hvordan bidrar egentlig hundene til jakt?

Jegerkurset lærer deg masse om hundens mange roller på jakt. Selv hadde jeg ingen aning om hvor mange forskjellige måter hundene bidro til jakta, eller hvor mye de kunne trenes opp til.

For meg har hundedressur handlet om dressurkursene jeg ser foregå oppe ved hundeskolen i helgene, eller om å spankulere og posere på hundeshows. Etter å ha fått et innblikk i jakthundens liv, synes denne delen av hundedressur nærmest som fattig underholdning for by-hunder.

Jakthundene føles – for meg – mye mer tro til hundens rette natur. De får løpe rundt i skogen, jage etter harer, snuse rundt ved hi, lukte på eksotisk bæsj og hoppe over busker og bekker. I tillegg utfører de jaktens kanskje viktigste roller, nemlig ettersøk.

Hva er ettersøk?

Det er dessverre sånn at det en sjelden gang forekommer skadeskyting. Dessuten blir ville dyr skadet både i trafikken, og på andre måter. Da er man nødt til å ha en ettersøkshund. Ettersøkshundene må gjennom egne kurs og godkjenninger, og læres opp til å følge luktspor.

Dersom man skal på storviltjakt, er det obligatorisk å ha en ettersøkshund tilgjengelig. Dersom man er så uheldig å skade et dyr, skal ettersøk pågå i minst to dager – ofte mer – så dyret slipper å lide.

Ettersøkshunder benyttes derfor som et redskap for å hjelpe til å finne syke og skadde dyr, og dermed slippe at dyrene sprer sykdom til sine artsfrender, lider en sakte død dersom de har brukket et ben eller skadet seg på annen måte, eller blir liggende å sulte i hjel etter en påkjørsel.

Da finnes det vel ikke fler grunner til å ta et jegerkurs, vel?

Joda. En annen ting jeg syntes gjorde kurset verdt prisen, var den delen som handlet om praktisk skyting. Her kom også min kone til sin favorittdel. Selv om hun ikke spiser kjøtt, og kanskje aldri kommer til å bli med på jakt, elsker hun å skyte! Konkurranseinstinktet hennes er skremmende, og vi gledet oss begge til denne dagen.

For en stund siden ga hun meg en dag på pistolklubb i bursdagsgave.

Les artikkelen «Dag på Oslo pistolklubb» her.

Til sammen betalte hun omtrent 2000kr for at vi begge skulle få plaffe løs med alt fra 9mm til massive magnum 44. Moroa varte en time eller to, og var vel verdt pengene.

Likevel må jeg si jegerprøvekurset stakk av med seieren. En av dagene besto nemlig i en dag på skytebane. Her fikk vi gratis ammunisjon, og prøve oss med instruktør, både på riflebane og leirduebane med hagle. Vi syntes det var kjempegøy!

Rent prismessig betyr det at den ene opplevelsen på pistolbanen kostet nesten like mye som hele jegerprøvekurset for en av oss, og her fikk vi en hel dag på skytebane inkludert i kurset!

Hva er vitsen med å lære å skyte hvis man ikke vil jakte?

Dersom du tok jegerprøvekurset uten egentlig å ha som mål å bli jeger, fikk du nettopp en opplevelse som ikke bare er spennende og morsom, men som kanskje introduserte deg for en annen alternativ hobby! Skyting behøver nemlig ikke å ha noe med jakt å gjøre i det hele tatt!

Konkurransemiljøet for skyting i Norge er stort, og selv om du ikke skulle ønske å konkurrere, er skyting veldig artig. Å ta turen på skytebane en lørdag formiddag, er en fin avveksling fra hverdagen. Dessuten er det noe veldig meditativt over det.

I likhet med bueskyting, har jeg hatt en enorm følelse av avslapning når jeg er på skytebanen. Man klarer liksom ikke å fokusere på hverdagsproblemer, jobb og fakturaer, når man fokuserer på blinken. Det blir et fantastisk avbrekk, og lar hjernen få hvile.

Les mer om mine erfaringer med bueskyting her.

Jakt er uansett ikke noe jeg støtter

Ok, men da har du tross alt ikke tatt kurset enda, har du vel? Jegere utfører nemlig faktisk en viktig rolle i naturen, nemlig å skape balanse.

«Naturen styrer vel fint seg selv på egenhånd? Det har den gjort i alle år?» Tenker du kanskje?

Joda, det stemmer. Men i dagens samfunn gjør menneskene stadige innhogg i naturen. Selv om du ikke er jeger, og uansett hvor prektig en dyreforkjemper du er, er du faktisk en del av menneskerasen. Bare ved å eksistere, stjeler vi ressurser og vanskeliggjør livet til dyrene rundt oss.

Jegere er faktisk ikke en barbarisk bande av blodtørstige snikmordere. Tvert imot tror jeg gjennomsnittet naturelskende friluftsmennesker er ganske så mye høyere på et jegerprøvekurs, enn det er rundt konferansebordene i storbyens møterom.

Med stadig minskende urørte naturområder, er mange bestander i fare for utrydning. Kvotetildeling og jakt er derfor en viktig del av å bevare det lille vi har av ville bestander. Jeg er selv skyldig i å tenke blant annet revejakt var en «meningsløs» jaktform, da de som jaktet rev ikke ønsket å spise kjøttet.

Kan man ikke bare la reven jakte i fred?

Fakta er at rev er en art som både trives godt i nærheten av mennesker, og som får store kull. Resultatet er at stadig økende revebestander ville ha utryddet en lang rekke andre arter, dersom den ikke ble holdt i sjakk av dyktige jegere. Den har få naturlige fiender i norsk fauna, og dersom den fikk herje fritt, ville den ha betydd slutten på en rekke fugler som legger egg på bakken, og kunne ha desimert både hare-, og rådyr-bestanden, da reven gjerne tar rådyrkalver og elsker en «harestek til middagsmat».

Det er strenge bestemmelser for hva, hvor, hvilke, og hvor mange dyr jegerne kan ta hvert år. Alt er nøye overvåket og rapportert, for å sørge for å bevare balansen i norsk natur.

Hadde det vært opp til meg, skulle jegerprøvekurset vært en del av grunnskolen.

Da hadde vi hatt flere naturelskere, fugletittere, hundeelskere, konkurranseskyttere, naturfotografer og velinformerte mennesker som vernet om norsk natur.

Enhver jeger er et menneske som vil kjempe hardt for å sørge for at det skal fortsette å finnes et rikt dyreliv i skogen!